Har du noen gang brukt fem minutter, tolv slides og en hel del håndbevegelser på å forklare hva bedriften egentlig gjør? Da kan problemet være kommunikasjonen, ikke produktet. En god forklaringsfilm samler budskap, design, lyd og bevegelse i én tydelig historie. Den kan vise hvordan et produkt fungerer, gjøre en abstrakt tjeneste konkret eller forklare en prosess som ellers krever lange tekster og presentasjoner. Og når filmen er bygget riktig, får du mer enn en video. Du får et visuelt språk som kan leve videre på nettsiden, i presentasjoner, annonser, sosiale medier og salgsmateriell.
Hva er en forklaringsfilm?
En forklaringsfilm er en kort film laget for å hjelpe en bestemt målgruppe med å forstå noe raskere.
Det kan være et produkt, en tjeneste, en arbeidsprosess, teknologi, forskning, et nytt konsept eller et budskap som er vanskelig å formidle med tekst og stillbilder alene.
Mange bruker også begrepene forklaringsvideo, explainer video, animert forklaringsfilm eller animasjonsfilm om omtrent det samme formatet.
Det viktigste er likevel ikke hva filmen kalles.
Det viktige er hva seeren sitter igjen med når den er ferdig.
En god forklaringsfilm gir svar på spørsmål som:
- Hva er dette?
- Hvorfor er det relevant for meg?
- Hvordan fungerer det?
- Hva skal jeg gjøre videre?
Hvis filmen bare ser fin ut, men seeren fortsatt ikke forstår poenget, har animasjonen ikke gjort jobben sin.
Hvorfor bruke animasjon til å forklare?
Film med kamera er fantastisk når du vil vise mennesker, steder, produkter og ekte situasjoner.
Men hva gjør du når det viktigste ikke kan filmes?
Hvordan filmer du data som beveger seg mellom systemer? Et virtuelt produkt? En digital prosess? En ny organisasjonsmodell? Et konsept som ikke finnes fysisk ennå?
Det er her animasjon har en klar fordel.
Med animasjon bestemmer du selv hva seeren skal se, i hvilken rekkefølge og hvor mye informasjon som skal vises om gangen. Du kan zoome inn i et produkt, visualisere informasjon som ellers er usynlig og forenkle et komplisert system uten å være bundet av hva et kamera kan fange.
Du kan med andre ord vise hvordan noe henger sammen, ikke bare hvordan det ser ut.
En forklaringsfilm handler ikke først og fremst om animasjon
Det høres kanskje rart ut fra et animasjonsstudio.
Men den viktigste delen av en god forklaringsfilm skjer ofte før noe begynner å bevege seg.
Først må budskapet sitte.
Hvem snakker vi til? Hva vet de allerede? Hva er det viktigste de skal forstå? Hvorfor skal de bry seg? Og hva ønsker vi at de skal gjøre etterpå?
Hvis svaret er «vi må få med alt», er det som regel et tegn på at manuset ikke er ferdig.
En film blir sjelden tydeligere av mer informasjon. Den blir tydeligere av bedre prioritering.
Derfor handler manusarbeid mye om å fjerne.
Fjerne detaljer som ikke er nødvendige ennå. Fjerne internt språk målgruppen ikke bruker. Fjerne funksjoner som er interessante for bedriften, men irrelevante for seeren.
Til slutt står den viktigste historien igjen.
Det er den vi animerer.
Forklaringsfilm eller reklamefilm – hva er forskjellen?
Grensen er ikke alltid skarp, men utgangspunktet er forskjellig.
En reklamefilm skal ofte først og fremst skape oppmerksomhet, interesse eller lyst. En forklaringsfilm skal først og fremst skape forståelse.
Det betyr ikke at en forklaringsfilm trenger å være tørr.
Tvert imot.
God historiefortelling, humor, karakterer, overraskelser og tydelig art direction kan gjøre informasjon langt mer engasjerende. Men virkemidlene skal hjelpe budskapet frem, ikke konkurrere med det.
Den beste forklaringsfilmen er derfor ikke nødvendigvis den med flest effekter.
Det er den der du etterpå tenker:
«Aha. Nå skjønner jeg det.»
Når passer en forklaringsfilm?
Forklaringsfilm fungerer særlig godt når det finnes et gap mellom hvor enkelt noe føles for dere som jobber med det hver dag, og hvor vanskelig det er å forstå for alle andre.
Et teknologiselskap kan bruke animasjon til å visualisere hva som skjer bak et brukergrensesnitt. En virksomhet kan forklare en ny tjeneste før kunden har rukket å lese en lang produktside. En offentlig aktør kan gjøre regelverk eller kunnskap tilgjengelig for flere. Et salgsteam kan bruke den samme filmen i møter, på messer og i oppfølgingen etterpå.
Forklaringsfilm passer blant annet til:
- Produktlanseringer
- Nye tjenester
- SaaS og digitale produkter
- Teknologi og komplekse systemer
- Nettsider og landingssider
- Salgspresentasjoner
- Messer og konferanser
- Sosiale medier
- Onboarding
- Opplæring
- Internkommunikasjon
Fellesnevneren er enkel:
Dere har noe viktig folk må forstå.
Hvor lang bør en forklaringsfilm være?
Det finnes ingen magisk lengde.
Den riktige lengden bestemmes av budskapet, målgruppen og situasjonen filmen skal brukes i.
En enkel introduksjon kan fungere godt på 30–45 sekunder. Skal filmen forklare både et problem, en løsning og hvordan produktet fungerer, trenger du gjerne mer tid. For komplekse temaer kan en lengre film være riktig.
Det viktigste prinsippet er:
Så kort som mulig. Så lang som nødvendig.
Hvis en film prøver å forklare fem forskjellige ting til tre forskjellige målgrupper samtidig, løses problemet sjelden ved å animere raskere.
Da er det ofte smartere å dele innholdet opp.
Én hovedfilm kan for eksempel introdusere konseptet, mens kortere filmer går dypere i funksjoner, målgrupper eller konkrete problemstillinger.
Da får dere både en tydelig hovedfortelling og mer innhold å bruke videre.
Hva kjennetegner en god forklaringsfilm?
En god forklaringsfilm begynner med seeren.
Ikke med bedriftens historie, organisasjonskart eller en oppramsing av produktfunksjoner.
Seeren bør raskt forstå hvorfor dette angår dem.
Deretter må filmen etablere en tydelig logikk. Et problem oppstår. Noe må bli enklere, tryggere, raskere eller bedre. Løsningen introduseres. Vi viser hvordan den fungerer. Til slutt vet seeren hva neste steg er.
Visuelt bør hver scene gjøre en jobb.
Når voiceoveren forklarer én ting og bildet samtidig introduserer tre nye konsepter, må hjernen velge hva den skal følge med på. Når lyd og bilde i stedet bygger samme poeng sammen, føles selv komplisert informasjon enklere.
Det er derfor godt motion design ikke handler om å få alt til å bevege seg.
Det handler om å vite hva som skal bevege seg, når og hvorfor.
2D, 3D eller motion graphics?
Stilen bør bestemmes av oppgaven, ikke av hva som ser mest avansert ut.
2D-animasjon
2D-animasjon gir stor kreativ frihet og egner seg godt til historiefortelling, karakterer, tjenester og abstrakte konsepter.
Motion graphics
Motion graphics passer godt når typografi, ikoner, data, modeller eller grafiske elementer står sentralt.
3D-animasjon
3D-animasjon kan være riktig når produktets form, konstruksjon eller fysiske egenskaper må vises mer presist.
I andre prosjekter fungerer en kombinasjon best. Produktgrensesnitt kan blandes med illustrasjon. Filmopptak kan kombineres med grafikk. 2D-elementer kan få dybde og rom.
Formatet er et verktøy.
Historien bestemmer verktøyet.
Hvordan lages en animert forklaringsfilm?
En profesjonell forklaringsfilm bør bygges stegvis. Jo tidligere de viktigste valgene tas, desto mindre tid brukes på kostbare endringer senere.
1. Målgruppe og budskap
Først må vi forstå hva dere ønsker å oppnå, hvem filmen skal snakke til og hvor den skal brukes.
Her finner vi kjernen:
Hva er den ene tingen seeren må forstå?
2. Manus og fortelling
Deretter omformes fagstoff, produktinformasjon og interne formuleringer til et manus laget for mennesker som ikke allerede kjenner løsningen.
Vi bestemmer hva som skal sies, hva som skal vises og i hvilken rekkefølge informasjonen bør komme.
3. Stil og visuelt konsept
Filmen får sitt eget uttrykk, enten det bygges direkte på virksomhetens eksisterende identitet eller utvikles som et nytt visuelt univers.
Farger, illustrasjoner, typografi, karakterer, ikoner og bevegelse skal føles som én helhet.
Og viktigst:
Det skal føles som dere.
4. Design og storyboard
Historien tegnes ut scene for scene før den animeres.
Da kan struktur, komposisjon og visuell historiefortelling vurderes mens det fortsatt er enkelt å gjøre endringer.
Det er omtrent som å bygge huset ferdig på tegnebrettet før noen begynner å støpe grunnmuren.
5. Animasjon, voiceover og lyd
Når historien og designet sitter, får filmen bevegelse.
Timing, overganger, voiceover, musikk og lyddesign brukes til å styre oppmerksomheten og gi filmen riktig tempo og personlighet.
6. Formater og videre bruk
Til slutt handler det ikke bare om én ferdig videofil.
Filmen kan tilpasses ulike formater og flater. Illustrasjoner kan eksporteres som stillbilder. Sekvenser kan bli korte annonser. Grafiske elementer kan brukes i presentasjoner. Karakterer og ikoner kan leve videre på nettsiden.
Da får investeringen flere liv.
Hva koster en forklaringsfilm?
Det korte svaret er:
Det kommer an på filmen.
Og det er faktisk et mer nyttig svar enn en tilfeldig stykkpris per sekund.
Prisen påvirkes blant annet av:
- Konsept og idéutvikling
- Manusarbeid
- Filmens lengde
- Visuell stil
- Mengden spesialillustrasjon
- Karakterdesign
- 2D- eller 3D-animasjon
- Kompleksiteten i animasjonen
- Voiceover
- Musikk og lyddesign
- Antall språk
- Antall formater og versjoner
En enkel grafisk film og et komplett, skreddersydd animasjonsunivers er to svært forskjellige produksjoner.
Derfor er det bedre å starte med spørsmålet:
Hva skal filmen løse?
Når mål, innhold og ambisjonsnivå er avklart, er det langt enklere å sette riktig omfang og pris.
Den billigste filmen er ikke nødvendigvis den som gir mest igjen
En forklaringsfilm trenger ikke ende som en MP4-fil som ligger alene på en produktside.
Hvis illustrasjoner, karakterer, ikoner, grafikk og bevegelsesprinsipper utvikles med videre bruk i tankene, kan mye av produksjonen brukes igjen.
En illustrert scene kan bli et stillbilde til nettsiden.
En sekvens kan bli en LinkedIn-video.
Et sett med ikoner kan brukes i en salgspresentasjon.
En karakter kan dukke opp i annonser.
En animasjon kan tilpasses skjermen på en messestand.
På den måten blir forklaringsfilmen starten på et visuelt innholdsbibliotek i stedet for slutten på én produksjon.
Det er ofte der den langsiktige verdien ligger.
Kan en forklaringsfilm brukes på nettsiden?
Absolutt.
Nettsider er faktisk et av stedene formatet gir mest mening.
En besøkende som møter et ukjent produkt ønsker vanligvis ikke å bruke de første minuttene på å sette seg inn i terminologi, funksjoner og tekniske detaljer.
En film kan gi dem oversikten først.
Deretter kan resten av siden ta seg av detaljene.
Filmen kan ligge øverst på en produktside, ved siden av en viktig forklaring eller lenger ned på siden der behovet for mer informasjon oppstår.
Og den samme produksjonen kan brukes i annonser som leder trafikk inn til siden.
Hva med forklaringsfilm i sosiale medier?
Her bør filmen som regel tilpasses.
En 90 sekunders hovedfilm som fungerer godt på nettsiden er ikke nødvendigvis den riktige filmen i en feed.
I stedet kan hovedproduksjonen brukes som råmateriale for kortere uttak.
Én sekvens kan introdusere problemet. En annen kan demonstrere en funksjon. En tredje kan brukes som en kort teaser.
Dermed slipper dere å velge mellom «forklaringsfilm» og «innhold til sosiale medier».
Det kan være den samme produksjonen, planlagt smartere fra starten.
Forklaringsfilm på messer og konferanser
På en messe har du et annet problem:
Ingen står pent og venter på at filmen skal begynne.
Folk går forbi. Snakker med noen. Ser på telefonen. Stopper halvveis i en sekvens.
En forklaringsfilm til messe bør derfor fungere visuelt selv når seeren ikke får med seg starten, og ofte også uten lyd.
Tydelig grafikk, korte budskap og sterke visuelle overganger blir viktigere enn en lang voiceover.
Igjen er konteksten avgjørende.
Samme budskap. Forskjellig format.
Trenger vi et ferdig manus før vi kontakter et animasjonsbyrå?
Nei.
Faktisk er det ofte en fordel at manuset ikke er låst.
Dere kjenner produktet, virksomheten og fagområdet best.
Et animasjonsstudio bør kunne hjelpe med å se innholdet utenfra: finne det viktigste, stille de irriterende spørsmålene og gjøre intern kunnskap forståelig for noen som møter den for første gang.
En god brief kan derfor være overraskende enkel:
- Hva ønsker dere å forklare?
- Hvem skal forstå det?
- Hvor skal filmen brukes?
- Hva ønsker dere at målgruppen skal gjøre etterpå?
Resten kan vi finne ut sammen.
Kan AI lage en forklaringsfilm?
AI kan allerede være nyttig i deler av en kreativ produksjon, for eksempel til idéarbeid, utforskning og enkelte produksjonsoppgaver.
Men en forklaringsfilm har et større problem å løse enn å generere bilder som beveger seg.
Noen må forstå målgruppen. Prioritere budskapet. Velge hva som ikke skal være med. Bygge dramaturgien. Finne et visuelt uttrykk som faktisk tilhører merkevaren. Og avgjøre hvordan filmen skal fungere sammen med resten av kommunikasjonen.
Teknologien kan endre hvordan enkelte steg utføres.
Behovet for en god forklaring forsvinner ikke.
Ofte stilte spørsmål om forklaringsfilm
Forklar mindre. Bli forstått raskere.
Noen produkter er vanskelige å vise.
Noen tjenester er vanskelige å beskrive.
Og noen budskap er rett og slett for viktige til å drukne i tekst, slides og faguttrykk.
Da kan animasjon være et svært godt verktøy.
Hos Klink Studio jobber vi med strategi, manus, design og animasjon som én sammenhengende prosess.
Målet er ikke bare at filmen skal se bra ut. Den skal gjøre jobben sin:
Få riktig person til å forstå riktig ting.
Og når det gir mening, bygger vi filmen slik at uttrykket kan leve videre i flere flater etterpå.
Har dere noe som er vanskelig å forklare?
Ta en prat med Klink Studio, så finner vi ut hvordan vi kan gjøre det klinkende klart.
https://www.klinkstudio.pro/tjenester/forklaringsvideo
