Se for deg at du prøver å lese lysegrå tekst på mobilen ute i sola. Eller at du står på togstasjonen og ser en viktig beskjed på informasjonsskjermen. Før du rekker å lese ferdig, byttes den ut med neste melding. Var det ditt tog som hadde fått nytt spor? Eller kanskje du har fått et brev fra kommunen om en søknad du har sendt. Der står det: «Søknaden kan ikke realitetsbehandles før kompletteringsanmodningen er etterkommet og dokumentasjonsgrunnlaget anses tilstrekkelig.» Må du sende inn noe mer, har du fått avslag, eller skal du bare vente? Tilgjengelighet og universell utforming handler om mye mer enn ramper og automatiske dører. Det handler også om hvordan vi designer, skriver og animerer. Målet er å fjerne barrierer, slik at løsninger kan brukes og forstås av flest mulig, uavhengig av funksjonsevne. For oss som jobber med kommunikasjon, er det derfor ikke nok at noe ser bra ut. Universell utforming handler om å lage kommunikasjon som flest mulig kan se, høre, forstå og bruke. Det er spesielt viktig i offentlig kommunikasjon, men egentlig er det bare god kommunikasjon.
God design er lett å oppfatte
God kontrast er kanskje det enkleste eksempelet. Lysegrå tekst på hvit bakgrunn kan se elegant ut på designerskjermen, men være vanskelig å lese for personer med nedsatt syn, eller bare for noen som står ute i sola med lav lysstyrke på mobilen.
Det samme gjelder tekststørrelse. Liten skrift kan fungere fint på en stor skjerm, men bli vanskelig å lese på mobil eller for personer med nedsatt syn. Tydelig typografisk hierarki, god linjeavstand og nok luft mellom elementene gjør det lettere å finne fram og forstå hva som er viktigst.
Og hvor teksten plasseres har også noe å si. Tekst over et bilde eller en urolig bakgrunn kan fort miste lesbarheten, selv om den ser fin ut i layouten. Noen ganger er løsningen så enkel som en roligere bakgrunn, en tydeligere kontrast eller litt mer luft rundt teksten.
Farge bør heller ikke sitte alene med hele ansvaret. Hvis en graf bare bruker rødt og grønt for å skille mellom to verdier, gjør vi informasjonen avhengig av at mottakeren oppfatter fargene slik vi forventer.
Bruk gjerne flere virkemidler samtidig: tekst, symboler, mønstre, former eller ulike linjetyper.
Fargen kan fortsatt gjøre jobben sin. Den trenger bare litt hjelp.
Illustrasjoner må også kunne forklares
Illustrasjon kan gjøre komplisert informasjon mye lettere å forstå. Men hvis hele budskapet ligger i bildet, kan informasjonen forsvinne for personer som bruker skjermleser.
Derfor bør viktige illustrasjoner og bilder ha gode tekstalternativer. Og god alt-tekst er ikke nødvendigvis en beskrivelse av hvordan bildet ser ut.
Hvis en graf viser at sykkeltrafikken har økt med 35 prosent, er:
«Sykkeltrafikken har økt med 35 prosent.»
ofte mer nyttig enn:
«Stolpediagram med tre blå stolper i ulik høyde.»
Spørsmålet bør være: Hva skal mottakeren forstå?
Animasjon med funksjon
Bevegelse er et effektivt virkemiddel når det brukes bevisst.
Den kan gjøre informasjon lettere å forstå, vise sammenhenger, forklare en prosess steg for steg og lede oppmerksomheten mot det som er viktig.
Samtidig bør all bevegelse ha en funksjon. Animasjoner som beveger seg fort, går i konstant loop eller konkurrerer med resten av innholdet om oppmerksomheten, kan gjøre det vanskeligere å orientere seg og konsentrere seg. Der det er relevant, bør brukeren også kunne pause eller stoppe innhold som beveger seg.
Video og animasjon med tale bør som hovedregel tekstes. Det er viktig for personer med nedsatt hørsel, men også nyttig for alle som ser video på toget, sitter i et åpent kontorlandskap eller har mobilen på lydløs.
Hvis viktig informasjon bare finnes i bildet, kan den også gå tapt for dem som ikke ser innholdet. Derfor er det lurt å tenke allerede i manusfasen: Kan budskapet forstås også bare gjennom voiceover, eller andre virkemidler?
God tilgjengelighet gjør ikke animasjonen mindre levende. Det gjør det enklere for flere å få med seg det som blir fortalt.
Universell utforming handler også om språk
Du kan ha perfekt kontrast, teksting på videoen og alt-tekst på hvert eneste bilde, og fortsatt kommunisere på en måte ingen skjønner.
Derfor handler tilgjengelighet også om struktur, språk og typografi.
Tydelige overskrifter. Korte avsnitt. Et logisk hierarki. Velg enkle og kjente ord fremfor unødvendig kompliserte formuleringer. Og en tydelig beskjed om hva mottakeren faktisk skal gjøre videre.
Dette er viktig for alle, men kan være ekstra avgjørende for personer med dysleksi. Lange tekstblokker, kompliserte formuleringer, tett linjeavstand og utydelig struktur kan gjøre innholdet langt mer krevende å lese enn det trenger å være. Også valg av skrifttype, skriftstørrelse og avstand mellom linjer og bokstaver kan ha mye å si. Det finnes egne fonter utviklet med dysleksi i tankene, men ofte er det helheten i typografien som gjør den største forskjellen.
For offentlige virksomheter er klart språk en viktig del av kommunikasjonen med innbyggerne.
Teknisk tilgjengelig er ikke nødvendigvis det samme som forståelig.
Noen verktøy som gjør jobben enklere
Du trenger heldigvis ikke kontrollere alt manuelt.
WebAIM Contrast Checker kan brukes til å sjekke kontrasten mellom tekst og bakgrunn.
Stark kan brukes direkte i blant annet Figma til kontrastsjekk og simulering av ulike synsforhold.
Microsoft Accessibility Checker finner vanlige tilgjengelighetsproblemer i Word og PowerPoint.
Adobe Creative Cloud har også flere nyttige funksjoner for tilgjengelighet. I Illustrator kan du blant annet simulere enkelte former for fargeblindhet, mens InDesign har verktøy for alt-tekst, struktur, leserekkefølge og tagging av tilgjengelige PDF-er. I Acrobat Pro kan du til slutt kjøre en egen tilgjengelighetssjekk.
Og UU-tilsynet har gode veiledere og sjekklister for norske krav til universell utforming.
Verktøyene fanger ikke alt. De kan fortelle deg om kontrasten er god nok, men ikke nødvendigvis om teksten er forståelig eller illustrasjonen faktisk gjør budskapet tydeligere.
Der kommer designfaget inn.
Universell utforming uten å ofre uttrykket
Universell utforming kan fort høres ut som en lang liste over ting man ikke får lov til å gjøre.
Men begrensninger har alltid vært en del av design: format, målgruppe, plattform, budsjett og teknologi.
Tilgjengelighet er enda et premiss.
Og hvis jobben vår er å gjøre et budskap lettere å se, høre, forstå og bruke, gir det ganske god mening å sørge for at flest mulig faktisk får muligheten til å få det med seg.
